mandag 27. juni 2011

Reparasjon av båt, juni 2011:

Det har heile tida vore litt vatn under dørkplatene i båten, men ikkje meir enn at det heldt å lense ca kvar tredje månad. I april ville eg finne ut ein gong for alle kvar vatnet kom frå. Dørken vart tørka heilt ut med papir, og det vart raskt konstatert at vatnet kom frå nedsida. Ikkje frå lekkasje i vasstanken på innsida, som eg først hadde mistenkt. Båten ligg i brakkvatn, så det er vanskeleg å kjenne om vatnet er sjøvatn eller ei.
Takstmann frå forsikringsselskapet (Sparebank 1) vart tilkalla. Han kunne med ein gong slå fast at det ikkje var mykje hjelp å få, fordi det ikkje var eg som hadde grunnstøytt båten.

Det vart konkludert med at båten måtte på land for å reparerast av meg sjølv. Med god hjelp frå naboen min fekk vi bygd ei provisorisk båtkrybbe av tre. Kranbil vart bestilt, og oppheiset gjekk som planlagt.

(Innlegget held fram under bileta)

Bygging av krybbe i tre


Båten vert heisa opp.


På plass i krybba.


Når båten var på land, kunne ein lett sjå at han hadde vore kraftig grunnstøtt ein gong. Det var tydelege skader på kjølen. Dei var forsøkt reparert på ein dårleg måte som ikkje heldt vatn, med glasfiber oppå botnsmurning og liknande.


Her ser ein litt av skaden. Vi har slipt vekk ein del med vinkelslipar.

Vi gjekk i gang med å slipe ned glasfiberen på innsida av båten for å finne ut av skadeomfanget. Det vart straks klart at skadene var større enn vi hadde trudd. Vatn hadde kome opp frå ei sprekke i skroget og forplanta seg langs kjølstokk, spant og stringerar. I tillegg var det meste av dørken delaminert, truleg grunna frostsprenging. Det enda opp med at vi tok vinkelsliparen fatt og skjærte vekk alle spant og glasfiberkapselen rundt kjølstokken. Vi slipte vekk glasfiberen i botnen heilt ned til den indre strukturen i originalglasfiberen.












































Utgangspunktet



Kjølstokken var fullstendig gjennomtrekt av vatn. Heldigvis hadde han ikkje rotna. Vi trur dette kan vere fordi det ikkje har kome luft til, så han har vorte konservert som i ei myr. Spanta var konstruert som glasfiberskal fylt av skum. Vi fjerna tre par spant fullstendig. Det tok to heile dagar å slipe vekk all den skadde glasfiberen i båten. Kring tretti liter fiberstøv vart fjerna i bøtter og spann. Absolutt alt i båten var dekt av eit tynt lag kvitt støv, sjølv om vi prøvde å bygge eit "telt" rundt arbeidsområdet. Undervegs såg vi tydeleg sprekkene frå grunnstøytinga, som gjekk på sida av kjølstokken.






Gap opp!


Delaminert...


Våt kjølstokk...


Kutting og sliping med vinkelslipar.



Kappar vekk spanta.





Støvhelvete.




Her ser vi litt av skaden på innsida.






Etter at botnen var slipt ned og kjølstokken eksponert, måtte han tørkast ut. Stokken var heilt gjennomtrekt av vatn, men ikkje roten. Sidan det hasta å få stokken tørr, sette vi på to vifteovnar som bles på stokken, samt ein luftavfuktar. Etter å ha tørka stokken i 50 grader i fem døgn, var han tørr nok til å støypast inn på nytt.


Kjølstokken oppe i friluft att for første gang på 35 år.



Hurtigtørking av kjølstokk. Badstovetemperatur i fem døgn.


Etter at stokken hadde tørka nok, gav vi han eit strøk acetonblanda polyester før vi støypte han inn att i tre lag 600 grams rovingvev.


Impregnering av kjølstokken med acetonblanda polyester.


Det fungerte bra.

Det var også ein del å gjere på utsida av båten. Kjølen hadde ein del skader som måtte reparerast, og vi bestemte oss også for å slipe ned dørkplatene i båten og lakke dei opp att.


Gamal skade bak på kjølen.


Slipte øverste del av kjølen ned til glasfiberen for å få oversikt over skadeomfanget.


La på fleire lag 600g rovingvev rundt kjølfestet.


No er snart båten og eg klar for sydlegare farvatn.


Mi kjære slipar dørkplater.


Kjølen reparert.

Skroget var fullt av små blærer som kunne minne om den berykta plastpesten. Det viste seg at dei var fulle av vatn, men boblene var berre i botnsmurninga. Like under var alt i skjønnaste orden. Kanskje det berre dreia seg om botnsmurning i regnvêr? Uansett vart alle boblene slipt ned og det vart lagt på tre lag Jotun antipest.


Det ser ut som plastpest...


...men det er berre overfladisk, under botnsmurninga.

Etter at kjølstokken hadde tørka ut, la vi ny glasfiber i botnen av båten. Tre lag 600g rovingvev.


Tilpassing av mattene.


Før støyping.




Etter støyping.

Vi saga deretter ut fire nye spant i sandwich (divinycell) som vi også støypte inn i rovingvev. Dei gamle spanta var fylt av eit slags skum som hadde råtna opp og var ubrukelege. Den nye konstruksjonen er mykje kraftigare, i tillegg til at vi monterte eit ekstra spant.


Skjærer ut nye spant av sandwich.


Spanta på plass før støyping.


Dette burde halde.


Etter at vi hadde støypt fast dei nye spanta, la vi to strøk Sigural epoxymaling på heile dørken som finish.


Etter at alt var reparert var det tid for botnsmurning og heising tilbake til sjøen.


Båten i sitt rette element.


Heile operasjonen tok ca to veker med beinhardt arbeid frå morgon til kveld. Alternativet hadde truleg vore å sette vekk arbeidet og vorte ruinert, eller kondemnert båten. No er han i alle fall potte tett og kraftigare enn han nokon gong har vore. Då er det meste klart for jordomsegling.
Tusen takk til naboen min og til kjærasten min for uvurderleg hjelp undervegs i reparasjonsarbeidet!

lørdag 16. april 2011

Våren er på veg...

Vi får håpe det vert meir enn tre dagar med over 20 plussgrader denne sommaren. Våren er i alle fall på veg, ser det ut til.







torsdag 20. januar 2011

onsdag 11. august 2010

Linkar til båtar på tur


No om sommaren er det mange av fjorårets langturseglarar som har byrja kome tilbake til heimlandet. Og kva er vel betre enn å slå ihjel litt ventetid med å lese reisebrev?
Her er ei lita samling bloggar frå båtar som har vore på tur, enten i år eller tidlegare.

Havfrilla - Ein galen gutegjeng i ein Albin Vega til Karibia og tilbake. God underholdning!
Petrell - Eit par som segla jorda rundt i ein Hero 101.
Storefri - Fire gutar til Karibia og tilbake i ein Granada 31.
Kaja - Eit par som segla til Karibia og tilbake i ein Hero 101.
Cantare - Tre blonde, svenske jenter som segla til Karibia i ein Bostrøm 31.
Skamløs - Eit par som skal jorda rundt i ein Jeanneau Rush 33. Gode reisebrev.
Wild Rose - To svenskar på tur frå Sverige til Antarktis og tilbake i ein Carter 33(!)
Røvær - Tre gutar på Karibia-turné.
Kajsa - Eit par på Karibiatur i ein Amigo 27!
Blaatur - Ein gjeng politifolk på jordomsegling i ein Gibsea 114. Har også skrive ei god bok.
Fri inspirasjon - Tre gutar på veg frå Volda til Karibia i ein Bostrøm 31.

fredag 6. august 2010

Lenge sidan sist.

Eg bur framleis i båt. Her har eg budd i femten månader no. Eg har ikkje angra ein dag. Etter tre hundre spørsmål om det ikkje er kaldt om bord, har eg byrja få spørsmål om det ikkje er trangt om bord. "Du skal ikkje reise med denne båten, skal du vel?" spør dei som trur dei veit best.

Faktum er at båtlivet er heilt perfekt. Ein bur om bord i ein liten flytande kapsel som inneheld alt ein treng. Ein har vatn for fleire veker, batteri for fleire dagar, motor som kan lade batteria og køyre av garde, soveplassar for mange, kjøleboks for mat. Lys, dusj, varme, lesestoff og alt ein treng for å leve.

Marerittet er å ende opp i rekkjehus, med garderobeskap frå Ikea, to born, hund, Volvo stasjonsvogn og ein 9-16-jobb som ein har heilt til ein får ei gullklokke og hamnar på Leirshaugen. Livet er for kort til å kaste det vekk, og verda er for stor til å ikkje oppleve henne. Litt har eg sett, men mykje står att.
Om nokre år kastar eg loss mot nye farvatn. Ingen kan stoppe meg i det.

mandag 10. mai 2010

BSU

Det syner seg at BSU-kontoar ikkje gjeld for båtfolk. Pengane på kontoen må difor stå i banken si varetekt til eg byggjer meg eit hus på land. Ein får håpe borna mine for bruk for pengane når dei ein gong arvar BSU-kontoen min.
Min samtale med Sparebank1:

- "Kan eg bruke BSU-pengane til å betale ned på båten?"
- "Nei, dei kan berre brukast til bustad."
- "Eg skal ikkje kjøpe hus. Eg skal bu i båt."
- "Nei, du skal jo flytte på land att ein gong."

søndag 14. mars 2010

Elektrisk opprydding

Det elektriske anlegget om bord har no fått seg ei etterlengta opprydding. Og det var på høg tid, skal ein tru min gode båtnabo som hjalp til:
"Eg har sett mange stygge koblingar i mitt liv, men dette er det verste eg har sett. Det er eigentleg eit mirakel at båten ikkje har teke fyr for lenge sidan." -- Henning Humberset.

No fungerer i alle fall alle lampane om bord, og kjøleboksen er operativ igjen.


Forskriftsmessig kobla: batteribanken.

Fungerer att: kjøleboksen.

Kommandosentralen.